Jakarta og Nederlands koloniale arv

Jakarta, hovedstaden i Indonesia, har en dyp og fascinerende forbindelse til Nederland gjennom landets koloniale historie. Byen, som opprinnelig het Batavia, ble grunnlagt av nederlenderne på 1600-tallet og fungerte som et sentralt knutepunkt for handel og administrasjon i Sørøst-Asia. Denne forbindelsen har formet både Jakartas utvikling og de kulturelle båndene mellom de to landene. I dag står rester av den nederlandske arven igjen som vitnesbyrd om en tid da Nederland var en global kolonimakt, og relasjonene fortsetter gjennom diplomati, handel og kulturell utveksling.

Byens historie begynner med ankomsten av nederlandske handelsmenn på slutten av 1500-tallet. VOC, eller Vereenigde Oostindische Compagnie, var det nederlandske østindiske kompani som ledet koloniseringen av regionen. I 1619, under ledelse av Jan Pieterszoon Coen, erobret nederlenderne den eksisterende havnebyen Jayakarta og grunnla Batavia på ruinene. Coen, en kontroversiell figur kjent for sin aggressive ekspansjonspolitikk, så Batavia som en ideell base for å kontrollere krydderhandelen. Byen ble designet etter nederlandske prinsipper, med kanaler, festninger og bygninger som minnet om Amsterdam. Dette gjorde Batavia til et "tropisk Nederland", der europeiske ingeniører bygde et nettverk av vannveier for å håndtere monsunregnet og lette transporten.

I kolonitiden vokste Batavia til å bli hovedstaden i Nederlands Øst-India, en enorm koloni som strakte seg over dagens Indonesia og deler av Sørøst-Asia. Økonomien var drevet av eksport av krydder som nellik, muskat og pepper, samt senere kaffe, te og gummi. Nederlandsk administrasjon innførte et strengt hierarki, der europeere, hovedsakelig nederlendere, stod øverst, fulgt av kinesiske handelsmenn og den lokale javanske befolkningen. Byen var preget av raseskille, med europeiske kvartaler som Kota Tua, der imponerende bygninger som Stadhuis (nå Jakarta History Museum) fortsatt står. Dette rådhuset, bygget i 1710, er et klassisk eksempel på nederlandsk kolonialarkitektur med sine høye tak og buede vinduer, inspirert av renessansebygg i Nederland.

Livet i Batavia var en blanding av nederlandsk kultur og tropiske utfordringer. Bosetterne importerte nederlandske vaner, som å drikke genever og spise mat basert på poteter og kål, men tilpasset dem til lokale ingredienser. Dette førte til en unik fusjon, synlig i indonesisk mat i dag, som rendang med nederlandske innslag eller spekkog med javanske krydder. Byen var imidlertid plaget av sykdommer som malaria og dysenteri, noe som ga den kallenavnet "gravplassen for europeere". Til tross for dette blomstret handel, og Batavia ble et møtepunkt for kulturer fra Europa, Kina, India og Arabia. Nederlandske kartografer som Willem Blaeu lagde detaljerte kart over regionen, som bidro til europeisk kunnskap om Asia.

På 1800-tallet endret Batavia seg under Napoleonskrigene, da Nederland mistet kontrollen midlertidig til britene. Etter Wienkongressen i 1815 fikk Nederland kolonien tilbake, men utfordringer vokste. Den nederlandske regjeringen innførte kultursystemet, en tvungen dyrkingsordning som tvang javanske bønder til å produsere eksportvarer. Dette førte til økonomisk vekst for Nederland, men utnytting og fattigdom i Indonesia. Batavia utvidet seg sørover, med nye distrikter som Weltevreden (nå Gambir), der guvernørens palass ble bygget. Arkitektonisk blandet stiler seg, med nederlandske villaer side om side med javanske paviljonger.

Mot slutten av kolonitiden, på 1900-tallet, vokste nasjonalistiske bevegelser i Indonesia. Figurer som Sukarno, senere Indonesias første president, studerte i Batavia og ble inspirert av ideer om uavhengighet. Under andre verdenskrig okkuperte Japan byen fra 1942 til 1945, og etter krigen kjempet nederlenderne for å beholde kontrollen. Den indonesiske uavhengighetskrigen, kjent som Politionele Acties i Nederland, endte med at Indonesia ble selvstendig i 1949. Batavia ble omdøpt til Jakarta, som markerte slutten på den nederlandske æraen. Mange nederlendere forlot landet, men noen etterkommere, kalt Indo-europeere, ble værende og bidro til en blandet kultur.

I dag opprettholder Nederland og Indonesia sterke bånd, delvis gjennom Jakartas historie. Nederland er en stor investor i Indonesia, med fokus på bærekraftig utvikling, vannforvaltning og handel. Kulturelle utvekslinger inkluderer utstillinger om kolonihistorien, som i Tropenmuseum i Amsterdam, der artefakter fra Batavia vises. Jakarta selv har bevart områder som Kota Tua, et UNESCO-nominert distrikt med nederlandske bygninger, museer og kafeer. Besøkende kan utforske Fatahillah-plassen, der kanoner fra VOC-tiden fortsatt ligger, eller ta en sykkeltur langs de gamle kanalene, som minner om Nederlands eget grachtsystem.

Interessante detaljer inkluderer at Batavias våpenskjold viste en løve med et sverd, lignende Nederlands, og at byen var hjem for den første botaniske hagen i Asia, Bogor Botanical Gardens, etablert av nederlandske botanikere i 1817. Denne hagen inneholder over 15 000 plantearter og var et senter for forskning på tropiske planter. En annen kuriositet er innflytelsen på språk: Indonesisk har lånord fra nederlandsk, som "kantoor" for kontor eller "polisi" for politi. I Nederland minner steder som Batavia Stad i Lelystad om koloniarven, en rekonstruksjon av et VOC-skip.

Jakartas nederlandske fortid er et kapittel av både triumf og konflikt, som illustrerer globaliseringens doble natur. For de interesserte i Nederlands historie, tilbyr byen en unik mulighet til å utforske hvordan et lite europeisk land formet en av verdens mest folkerike nasjoner. Gjennom besøk, forskning eller kulturelle programmer fortsetter denne forbindelsen å berike begge land.

Indonesia er et land med rik historie knyttet til Nederland, og for mer om koloniale handelsruter, se sider om VOC eller spesifikke figurer som Coen.