Andre verdenskrig og Nederland

Nederland ble hardt rammet av Andre verdenskrig, en konflikt som forandret landet for alltid. Fra den raske tyske invasjonen i 1940 til den dramatiske befrielsen i 1945, opplevde nederlenderne okkupasjon, motstand, sult og tap. Krigen førte til store ødeleggelser, men også til heltemot og solidaritet blant befolkningen. Denne perioden formet moderne nederlandsk identitet, med minnesmerker, museer og årlige markeringer som holder minnet levende. I det følgende dykker vi ned i de viktigste hendelsene, personlige historier og langvarige konsekvenser.

Den tyske invasjonen i 1940

Nederland hadde erklært seg nøytralt ved krigsutbruddet i 1939, akkurat som under Første verdenskrig. Landet stolte på sine forsvarslinjer, som vannbarrierer og festninger, for å holde seg utenfor konflikten. Imidlertid angrep Tyskland Nederland tidlig om morgenen 10. mai 1940, som del av en større offensiv mot Vest-Europa. Invasjonen var lynrask og brukte innovative taktikker, inkludert fallskjermjegere som tok kontroll over flyplasser og broer. Den nederlandske hæren kjempet modig, men var underutstyrt og overrasket.

Et av de mest dramatiske øyeblikkene var bombingen av Rotterdam. Den 14. mai slapp tyske bombefly hundrevis av bomber over byens sentrum, noe som førte til massive branner og ødeleggelse av store deler av den historiske kjernen. Nesten 900 mennesker døde, og tusenvis mistet hjemmene sine. Denne hendelsen tvang Nederland til å kapitulere dagen etter, bare fem dager etter invasjonens start. Dronning Wilhelmina flyktet til London, hvor hun ledet en eksilregjering og sendte oppmuntrende radiotaler til folket hjemme. Invasjonen markerte begynnelsen på fem år med okkupasjon, der Nederland ble styrt av det nazistiske regimet under Arthur Seyss-Inquart som rikskommissar.

Livet under okkupasjon

Under okkupasjonen innførte nazistene strenge regler for å kontrollere befolkningen. Rasjoneringskort ble innført for mat, drivstoff og klær, og mange nederlendere led under mangel på ressurser. Den nazistiske ideologien ble tvunget på skoler og medier, mens motstandere ble arrestert eller henrettet. Likevel vokste en sterk motstandsbevegelse frem. Grupper som den nederlandske undergrunnsbevegelsen organiserte sabotasjeaksjoner, spionasje og hjelp til allierte flyvere som hadde styrtet.

En av de mest kjente historiene fra denne tiden er dagboken til Anne Frank, en jødisk jente som gjemte seg i et anneks i Amsterdam sammen med familien sin. De ble oppdaget i 1944 og sendt til konsentrasjonsleirer, hvor Anne døde like før krigens slutt. Hennes dagbok, publisert posthumt, gir et gripende innblikk i frykten og håpet under okkupasjonen. Motstandsbevegelsen inkluderte også streiker, som februarstreiken i 1941, der titusenvis protesterte mot jødeforfølgelser. Denne streiken startet i Amsterdam og spredte seg, men ble brutalt slått ned av nazistene.

Jødeforfølgelse og Holocaust

Nederland hadde en betydelig jødisk befolkning før krigen, rundt 140 000 mennesker, mange av dem integrert i samfunnet. Nazistene innførte gradvis anti-jødiske lover, som forbud mot å eie bedrifter og krav om å bære gule stjerner. Fra 1942 begynte massearrestasjoner og deportasjoner til leirer som Auschwitz og Sobibor. Tragisk nok ble over 70 prosent av nederlandske jøder drept i Holocaust, en høyere andel enn i mange andre okkuperte land. Dette skyldtes delvis den effektive nazistiske administrasjonen og landets tette befolkningstetthet, som gjorde det vanskelig å gjemme seg.

Mange nederlendere risikerte livet for å hjelpe jøder. Organisasjoner som "de onderduikers" (de som gjemte seg) skjulte tusenvis i hemmelige rom eller på gårder. Likevel var det også kollaboratører, som medlemmer av det nazivennlige NSB-partiet, som hjalp til med deportasjonene. Etter krigen ble disse historiene sentrale i nederlandsk historieskrivning, med museer som Anne Frank-huset i Amsterdam som tiltrekker millioner av besøkende årlig.

Sultvinteren og allierte offensiver

Mot slutten av krigen, spesielt vinteren 1944-1945, kjent som Hongerwinter, led Nederland under ekstrem sult. Etter at allierte styrker mislyktes i operasjon Market Garden – et dristig forsøk på å frigjøre Nederland via luftbårne tropper og pansrede fremstøt mot Arnhem – stanset nazistene matforsyninger som hevn. Jernbanestreiker og blokader førte til at folk spiste tulipanløker og sukkerbeter for å overleve. Anslagsvis 20 000 mennesker døde av sult, og mange barn led av underernæring som påvirket helsen deres resten av livet.

Operasjon Market Garden, ledet av feltmarskalk Montgomery, involverte titusenvis av soldater og var ment å åpne en vei inn i Tyskland. Kampene rundt Arnhem var intense, med broen over Rhinen som et nøkkelmål. Selv om operasjonen mislyktes, bidro den til å svekke nazistyrkene og forberedte grunnen for senere frigjøring.

Befrielsen og ettervirkninger

Befrielsen av Nederland startet i september 1944 i sør, ledet av kanadiske, britiske og amerikanske tropper. Byer som Eindhoven og Nijmegen ble frigjort først, men nordlige deler, inkludert Amsterdam, måtte vente til mai 1945. Den 5. mai, kjent som Befrielsesdagen, feires fortsatt årlig med festivaler og minneseremonier. Gledesscener fylte gatene da allierte soldater ankom, men krigen etterlot dype arr: Over 200 000 nederlendere døde, inkludert soldater, sivile og ofre for Holocaust.

Etter krigen sto Nederland overfor gjenoppbygging. Marshallhjelpen fra USA bidro til økonomisk vekst, mens rettsoppgjør førte til henrettelser av kollaboratører som Anton Mussert, leder av NSB. Krigen førte også til tap av kolonier, som Indonesia, da nasjonalistbevegelser vokste under okkupasjonen. I dag minnes Nederland krigen gjennom nasjonale monumenter, som det i Amsterdam, og utdanningsprogrammer som vektlegger toleranse og menneskerettigheter. Historiene fra denne perioden, fra motstandsheltene til de overlevende, fortsetter å inspirere og advare mot ekstremisme.